Militærhistorie 2025-6

Beskrivelse

«Tante JU» til besvær

Et rustent ekko fra krigens dager har i over 80 år ligget

på Øverlihøgda på Ringebufjellet. Den gamle tyske JU

52-maskinen styrtet her under andre verdenskrig – og

har siden vært et stille vitne til historien. Men i 2025

ble vraket for alvor satt på dagsordenen: den truede

villreinstammen på Venabygdsfjellet ble så hardt

rammet at hele flyet måtte løftes bort med helikopter.

Nå kan du lese den dramatiske historien – fra avgang

på Fornebu til siste reis ut av fjellet.

 

 

Britisk infanterist 1775-1783

Den amerikanske frigjøringskrigen var mellom 13

kolonier i Nord Amerika og moderlandet, det britiske

imperium. Den 14. juli 1775 vedtok de amerikanske

koloniene å opprette en regulær hær. Konflikten med

England var økende, og de amerikanske koloniene

hadde kun en borgermilits til å forsvare seg mot

en av verdens sterkeste armeer. I 1776 erklærte de

tidligere britiske koloniene seg selvstendig, som

Amerikas Forente Stater. Krigen skulle vare i åtte lange

år før britene kastet «kortene» og amerikanerne ble

selvstendige.

 

Bornholm mellom øst og vest

På den lille øya Bornholm, midt i Østersjøen, ble

krigens skygger hengende lenger enn noe annet sted

i Danmark. Den tyske okkupasjonen begynte 10.

april 1940, bare én dag etter invasjonen av Danmark,

og varte frem til 9. mai 1945. Men for bornholmerne

betydde ikke Tysklands kapitulasjon frihet – i stedet

fulgte nesten et helt år med sovjetisk besettelse, fra

9. mai 1945 til 5. april 1946. I dag markeres 5. april

som øyas offisielle frigjøringsdag, men minnene om

okkupasjon og frigjøring er delte: for danskene var det

en besettelse, for Sovjetunionen en frigjøring.

 

Psilanderaffæren 1940

Den 20. juni 1940, i Atlanterhavets iskalde pust og

under skyggene av Europas krigshimmel, seilte

fire svenske jagere inn i det trange farvannet ved

Skálafjørður på Færøyene. De var på vei hjem fra

Italia, nøytrale og under svensk flagg – men det skulle

bli vanskelig å nå en havn i Sverige. Plutselig og

uten forvarsel ble de omringet og bordet av britiske

krigsskip.

Blücher – mannen – ikke vraket

Skipsvraket Blücher har vært med oss i 85 år. I

forbindelse med den nye storfilmen Blücher, om

oberst Birger Eriksens beslutning om å beskyte det

fremmede skipet, har navnet Blücher igjen dukket opp i

mediebildet. Folk flest vet imidlertid lite om hvem dette

skipet er oppkalt etter. Det er synd. Gebhard Leberecht

von Blücher var nemlig litt av en karakter og en helt

ekstraordinær sjef. Temaet i denne teksten er mannen,

ikke vraket.

Operasjon Sjøløve 1940

Den planlagte invasjonen av Storbritannia over Den

engelske kanal i 1940 – kjent som Operasjon Sjøløve –

står fortsatt som et av de store «tenk om»-øyeblikkene i

moderne militærhistorie.

Milorgs forberedelser for fred

Den organiserte motstanden i Norge under andre

verdenskrig har samlebetegnelsen Hjemmefronten.

Hjemmefronten besto av to hoveddeler, en militær:

Milorg og en sivil. Sivorg. I tillegg til Hjemmefronten

hadde vi de kommunistiske motstandsgruppene, blant

annet Osvald gruppa, som mottok ordre fra Moskva.

I Finnmark var det norske partisaner som ble trent og

utrustet av Den røde armé og mottok ordre fra STAVKA.

 

Bombingen av Tokyo 1945

Natt til 10. mars 1945 gjennomførte amerikanske

styrker et av historiens mest ødeleggende luftangrep

da Tokyo ble rammet av en massiv ildbombing. Under

kodenavnet Operation Meetinghouse slapp 279

B-29 bombefly sin dødelige last over den japanske

hovedstaden, og store deler av det østlige Tokyo ble

lagt i aske. Over 90 000 mennesker – for det meste

sivile – mistet livet, og rundt én million ble hjemløse.

Angrepet markerte et vendepunkt i luftkrigen mot

Japan, både i omfang og i kontroversen som fortsatt

preger vurderingen av det i dag.

 

Christianfjeld festning

I eldre tider var sundstedene, eller krysningspunktene

langs Glomma, viktige steder å beskytte ved en

eventuell svensk invasjon av Norge. Slik steder var

ved Blaker, Ørje, Trysil og ikke minst ved Elverum. På

Østerhaugen ved Elverum lå et slikt krysningspunkt og

disse måtte forsvares.

Operasjon Grebe og Grebe Red

Etter aksjonen mot tungtvannet på Vemork i februar

1943 – og den blytunge, 60 kilometer lange flukten på

ski over fjellet til Sverige – vendte Hans «Kyllingen»

Storhaug høsten samme år tilbake til Norge. Kodenavn:

Grebe. Senere: Grebe Red. Operasjonsområdet var

Østerdalens dype skoger, et terreng han kjente som

sin egen hånd – men nå fylt av patruljer, feller og

radiohvisking i mørket. Oppdraget skulle vare lenge og

det kom til å binde ham til motstandskampen helt til

krigen stilnet.

 

HMS Victoria

Begge bar navnet HMS Victoria, men de symboliserte

hver sin tid i den britiske marinens utvikling. Den

første, sjøsatt i 1859, var det siste store seilslagskipet

i tre – et majestetisk farvel til seilskutenes æra. Den

andre, fra 1887, var et teknologisk vidunder av stål og

damp, men endte i en av Royal Navys mest berømte

tragedier. Sammen forteller de historien om overgangen

fra tre til stål, fra vind til maskinkraft – og fra stolthet til

undergang.