Militærhistorie 2026-3

Beskrivelse

I denne utgaven får du:
Hitlers Norgesbesøk i 1934:
 Våren 1934 gled et tysk krigsskip stille inn Sognefjordens trange farvann. Ombord sto en av Europas mektigste og mest omstridte menn – Adolf Hitler. Foran ham reiste de norske fjellene seg bratte og mørke, mens to norske loser førte skipet trygt gjennom fjordene. Besøket var kort, nesten glemt og sparsomt dokumentert, men i ettertid fremstår Hitlers møte med det norske landskapet som et urovekkende forvarsel – et øyeblikk av stillhet før stormen som skulle komme.

Fransk marineinfanterist 1758:
Den franske festningen og havnen i Louisbourg var nøkkelen til de franske områdene i Nord Amerika. Øya Cape Breton var kjent for alle europeiske skippere tilbake til 1500 tallet. Mange som drev fiske hadde dette som sesonghavn og det var franskmennene som først bosatte seg og befestet byen Louisbourg på øya. Området ble en stridens kjerne mellom briter og franskmenn i mange år, og en av avdelingene som slåss her var de franske marineinfanteristene.

F-104 Starfighter:
Lockheed F-104 Starfighter står som et symbol på den kalde krigens raske teknologiske utvikling innen jagerflydesign. Med sitt spisse, rakettlignende skrog og sine minimale vinger representerte flyet et radikalt brudd med samtidens konvensjoner. 

Renault UE Chenillette
Midt mellom de store kampvognene og de lette feltkjøretøyene i mellomkrigstidens Frankrike finner vi Renault UE Chenillette, en liten, beltegående transportvogn som i kraft av sin enkle konstruksjon og brede anvendelighet fikk en sentral rolle i både fransk krigsplanlegging og de tyske styrkenes operasjoner etter 1940. Selv om kjøretøyet aldri var ment som en kampvogn, men som et rent støttekjøretøy, representerte det en viktig del av den franske hærs mekanisering, og det ble et uunnværlig redskap for logistikk i felten.

Nøytralitetens vinger
Under krigen ble Sveriges territorium – i luften som på land og sjø – en ufrivillig aktør i stormaktenes krig. Landet holdt fast ved sin nøytralitet, men ble like fullt berørt av krigens realiteter, ikke minst gjennom de mange fly som enten nødlandet, ble skutt ned, eller tok seg inn over svensk luftrom på grunn av navigasjonsfeil, skader eller drivstoffmangel. Både tyske og allierte fly ble tvunget til å sette hjulene på svensk jord. Denne artikkelen forteller historien om disse flyene, mannskapene deres og hvordan den svenske staten forholdt seg til dem.

Det norske Totalforsvaret før og nå
Siden Russland angrep Ukraina 24. februar 2022 er igjen totalforsvaret et begrep de fleste har fått et forhold til. Det totalforsvaret vi utviklet etter andre verdenskrig og frem til den kalde krigens slutt, var svært omfattende og favnet hele samfunnet. Kunnskap om historien gir forutsetning for å vurdere fremtiden. Det er et helt annet samfunn dagens totalforsvar skal beskytte sammenlignet med det samfunnet vi hadde under den kalde krigen. Likevel er det mye som fortsatt vil være aktuelt å gjenoppbygge når vi nå er i totalforsvarsåret 2026.

Slaget ved Boyne 1690
Den 1. juli 1690 møttes to konger ved bredden av elven Boyne – onkel mot nevø, katolikk mot protestant, eksil mot revolusjon. Slaget ved Boyne var mer enn et irsk feltslag; det var et nøkkelpunkt i en større europeisk konflikt der allianser mellom paver og protestanter, franske ambisjoner og nederlandske strategier kolliderte. Mens kanonene dundret ved Drogheda, ble fremtiden til tre nasjoner avgjort – og et dynasti sendt i eksil. Dette var ikke bare et slag om en elv, men om Europas maktbalanse.

Da svenskene skulle sikre det persiske riket
Denne artikkelen handler om en merkelig hendelse i det nåværende Iran under første verdenskrig. En gruppe svenske offiserer og soldater under ledelse av den stridsglade obersten Harald Ossian Hjalmarson, reiste til Qajar-Iran (Persia) under første verdenskrig og bygget opp sjahen av Irans gendarmeri og deltok i krigen på tysk side mot de invaderende britiske styrkene.

Königgrätz 1866
På en brennhet sommerdag i juli 1866 dundret kanoner og geværer på markene utenfor den bøhmiske landsbyen Königgrätz. Her møttes to stormakter i et blodig oppgjør som skulle avgjøre hvem som skulle dominere det tyskspråklige Europa – Preussen eller Østerrike. 

Firedagersslaget 1666
I juni 1666 sto det europeiske sjøkrigsdramaet på sitt høydedrama: i fire døgn raste et mektig slag mellom engelske og nederlandske flåtestyrker i det presserende skjæringspunkt mellom taktikk, frykt og skjebnemakt. Havet ble forvandlet til et vandrende slagfelt hvor kanonsalver slo over bølgene, riggverk knaket under uopphørlige støt og menn kjempet med alt de hadde for å overleve. Dette var ikke bare en kamp om kontroll over flåter og farvann, men et vendepunkt i sjøkrigføringens historie – en kamp hvor disiplin, vilje og improvisasjon møttes i et skjebnesvangert møte med død og ære.

Tilleggsinformasjon