«Gallia er delt i tre deler, en del hvor belgierne bor, Aquitania er en annen og en tredje et folk som kaller seg keltere, men som vi kaller gallere». Slik begynner Cæsars bokkommentarer, (Commentarii de Bello Gallico) men som vi kaller Gallerkrigen. Gallia var stort sett våre dagers Frankrike og Belgia. Provence var allerede en romersk provins. (121 fvt.)
Boken var pensum den gang man hadde latinlinjer på skolen. Den var kjent for sitt knappe og konsise språk, noe som man også legger merke til i moderne oversettelser. Dette er noe som gjerne appellerer til militære, Wellington hadde alltid med seg et eksemplar i bagasjen på sine felttog.
Det er med en viss rett hevdet at historie blir skrevet av seierherren. Det gjelder også denne boken, selv om Cæsar konsekvent omtaler seg selv i tredje person. Dette gir et skinn av objektivitet, som man bør være litt kritisk til. På den annen side er samtidige kommentatorer stort sett enige om begivenhetene som skildres i åtte bøker, en bok for hvert av årene 58–51 fvt.
